Eierløse vrakbåter er et stort og stadig økende problem

I kyst- og havneområdene i Oslofjorden og Nedre Glomma ligger det flere eierløse og nedsunkne båtvrak.
Det koster mye å få dem fjernet, og ansvarsforholdene er kompliserte
.

Det er omlag 900 000 fritidsbåter i Norge og hvert år selges det mellom 5 000 og 10 000 nye båter. De gamle båtene blir ofte liggende på stranda, i bøya eller eller legges langs offentlig tilgjengelige kaier fordi det er både krevende og dyrt å transportere båtvrak til godkjent oppsamlingsplass. I tillegg er det mange marinaer og båtforeninger som har mange utrangerte båter liggende. Statlig vrakpant på 1 000 kroner dekker ikke transportkostnadene, noe som resulterer i mange etterlatte og nedsunkne båter.

 

Dyrt å rydde opp

Borg Havn IKS bruker årlig store ressurser på kartlegging, oppfølging, opptak, lagring og destruksjon av båter som er ulovlig henlagt på våre områder. Årlig har havna i gjennomsnitt mellom 100 000 – 300 000 kroner i direkte utgifter til håndtering av båtvrak, enkelte år er dette beløpet betydelig høyere. Havna er selvfinansierende og mottar ikke offentlig støtte. Dermed er det kundenes og sjøtransportens midler som brukes til å rydde opp i andres rot. Å bruke store summer til dette formålet kan derfor ikke rettferdiggjøres.

 

Felles retningslinjer og ansvarsfordeling

I 2020 ble det etablert et samarbeid mellom havna, eierkommunene (Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler), det interkommunale utvalget mot akutt forurensning (IUA Østfold) og Politiet for håndtering av vrakbåter og eierløse båter.  Det har vært svært nyttig å kartlegge og utveksle informasjon om båter i området og potensielle farer. Borg Havn er godt fornøyd med samarbeidet som har utviklet seg, og vil særlig fremheve Fredrikstad kommune som en god samarbeidspartner i disse sakene.

Båten er først og fremst bruker og eiers ansvar. Der eier ikke er kjent er det en rekke ulike lovtekster som avgjør hvem som har ansvar for å fjerne båten. Det kan ofte være komplisert å finne ut av ansvarsforholdet. Les mer om hvem som har ansvar for hva her.

 

Lang og kostbar prosess

Vi opplever fortsatt noen utfordringer rundt ansvarsforhold og får diskusjon rundt hvem som skal bære kostnadene. Et eksempel er ved redningsaksjoner, hvor båter slepes inn til nærmeste kai av nød- eller redningsetater. I slike saker er det urimelig at kaieier blir sittende igjen med ansvar og kostander for videre oppfølging og fjerning av fartøyet. Borg havn IKS har hatt dialog med både Kystverket og Justisdepartementet om problemstillingen, uten avklaring. Vi ser det som lite heldig at «ballen» kastes rundt mellom involverte aktører, for å unngå å sitte igjen med regningen. Borg Havn følger følgende prosedyrer i påvente av eventuelt andre avklaringer.

Kostnader, alle priser er eks. mva.
Slep til mellomlagring/opptak: kr. 2.500,- pr. time
Kranløft til mellomlagring eller videre transport: 3.000,- pr. time
Mellomlagring på land: fra kr. 1.000,- til kr. 5.000,- pr. mnd.
Transport til godkjent mottak: kr. 15.000.
Sanering ved godkjent mottak: gratis for fritidsbåter under 3 tonn.
Sanering ved godkjent mottak: kr 11.000,- pr. tonn over 3 tonn.

 

Rettslig behandling

I noen tilfeller hvor båteier er kjent ser Borg Havn IKS det som nødvendig å forfølge disse sakene rettslig for å få dekning for våre kostnader. Dette i tråd med vedtak i havnestyret. Borg Havn har hatt flere slike saker oppe til rettslig behandling.

 

Registreringsplikt for fartøyer?

Det finnes et stort antall vrak- og eierløse båter. Å få oversikt over disse er viktig, i tillegg til å synliggjøre hvor stort problemet er. Borg Havn IKS har lenge etterlyst et register for småbåter med registreringsplikt. På sikt vil det være en god løsning, sammen med et tett samarbeid mellom kommuner, Skjærgårdstjenesten, offentlige og private havner. Statlige tilskuddsmidler for opprydding av vrakbåter, som også havner kan søke på, kan på kort sikt være en annen løsning.

 

Les også :

Colin Archer skuta «FREDEN» reddet fra havets bunn

Så var båtvraksesongen i gang igjen 

Dom etter skipsforlis