I havneområdene i Nedre Glomma ligger det flere eierløse og nedsunkne båtvrak. Det koster mye å få dem fjernet, og ansvarsforholdene er kompliserte.

Eierløse vrakbåter er et stort og økende problem i Oslofjorden og i mange andre kommuner rundt i landet. Vrakbåtene legges gjerne ved offentlig tilgjengelige havner, i gjestehavner og bøyer i friområder. Også på sjøbunnen finnes det et utall vrakbåter.

Eiers ansvar
– Alle kan være uheldige og oppleve at båten synker, men da må man få den opp igjen sier terminalsjef Kenneth Mathisen i Borg Havn IKS. Båten er først og fremst eiers ansvar, men hvis eier ikke er kjent er det en rekke ulike lovtekster som avgjør hvem som har ansvar for å fjerne båten. Det kan ofte være komplisert å finne ut av ansvarsforholdet.

Havne- og farvannsloven angir ansvar for sikkerhet og fremkommelighet på sjøen. Båter har slitt seg er kommunens eller Kystverkets ansvar å få fjernet dersom det kan medføre farlige situasjoner.

-Men båter som ligger ved kai er sjelden til fare, og dermed eiers ansvar. I slike tilfeller er det ofte grunneier som sitter igjen med ulempene, på samme måte som om noen parkerer et bilvrak på eiendommen din, forteller Mathisen.

Forurensningsfare
Dersom båtvraket medfører fare for forurensning i form av oljesøl eller annet, er det kommunen som kommer på banen.

–Da faller det inn under forurensningsloven, sier Mathisen. Ved større forurensningsutslipp blir det et statlig ansvar, hvor Kystverket kobles inn.

Krevende operasjoner
Å berge en større motor- eller seilbåt krever kanskje at båtene må slepes til land og heves, for så og transporteres videre med kranbil for opphogging og sortering på mottaket. Båter i ulovlig opplag er ofte nedgriset og fulle av søppel. Dette gjør båtene ekstra kostnadskrevende å fjerne.

– Borg Havn har hatt mange saker der vi blir sittende igjen som svarteper og har måttet stå for heving og bortkjøring av båter, i tillegg til at vi står alene om å ta regninga. Havna får ikke tilskudd til å heve eller fjerne båter. Slike utgifter må dekkes inn av havneavgiften. I snitt håndterer vi tre-fire slike i året. Vrakbåtene er av ulike størrelse, men de største veier godt over 100 tonn. Det sier seg selv at dette utgjør en betydelig kostnad for oss, sier Mathisen med oppgitthet i stemmen.

-Vi har nå flere båtvrak liggende på Øra-terminalen i påvente av avklaringer. I enkelte saker, hvor det er kjent eier, går vi også rettens vei. Dette er økonomisk- og tidkrevende saker, forteller Mathisen.

Så sent som i april i år sank ei stor fiskeskøyte ved en privatkai på Torp i Fredrikstad. I dette tilfellet var det et utslipp fra båten i som gjorde at kommunen har fulgt opp saken, sammen med grunneier, IUA og Kystverket. Eieren fikk frist til 1. mai med å heve skøyta og levere den til opphugging. Da kravet ikke ble innfridd var det kommunen som lokal forurensningsmyndighet som tok over ansvaret for å få båten hevet – på eiers regning, sier Christine Rosenvinge rådgiver ved miljø og landbruksavdelingen i Fredrikstad kommune. Skøyta er nå hevet og tatt på land. Noe som var viktig å få gjort før vårflommen setter inn for fullt Glomma.

Tidligere i år innledet Borg Havnet et samarbeid om håndtering av eierløse båtvrak med blant annet Fredrikstad og Sarpsborg kommune og det interkommunale utvalget mot akutt forurensing (IUA Østfold). Det arbeides med å få på plass prosedyrer for å avklare hvilke type saker skal stiles til hvem, hvilke sanksjonsmuligheter gjelder, hvem som skal bære kostnader m.m. Dessuten er det svært nyttig å holde hverandre orienterte om båter i området og potensielle farer.

– Finnes det noen løsning på problemet med vrakbåter?

På sikt vil en løsning på dette problemet være at et fungerende båtregister kommer på plass, sier Mathisen. Borg Havn vil jobbe for å intensivere dette arbeidet.