Et nytt og banebrytende prosjekt vil forvandle Glomma til en miljøvennlig og bærekraftig transportåre ved hjelp av autonome, elektriske fartøy. Målet er å redusere trafikken på riksvei 22 med ti tusen kjøretøy årlig og kutte 150 tonn CO2-utslipp. Dette prosjektet er ment som en modell for fremtidens grønne logistikk, både i Norge og Europa.
Prosjektet fokuserer på å gjøre Glomma til en grønn transportåre mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det tar utgangspunkt i trafikkbelastningen på riksvei 22, der strekningen mellom E6 og havneterminalen på Øra er sterkt trafikkert og preget av tungtrafikk. Gjennomsnittshastigheten på østsiden av Glomma mellom Torp og Sellebakk er bare 30 km/t, noe som fører til forsinkelser, økte kostnader og betydelig miljøbelastning for næringslivets transporter. Ved å bruke autonome, elektriske godsdronefartøy planlegger prosjektet å flytte gods fra vei over til transport på elva i byområdet.
I forprosjektet, som har fått Enovastøtte, er det sett på muligheten for å seile autonomt i nedre del av Glomma. Utfordringer her er tidvis stor vannføring i elva og strenge seilingskrav. Forprosjektgruppa har bestått av representanter fra Borg Havn, Kongsberg, Naval Dynamics, Massterly, og Kystverket.
Bilde: Statslos Hermund Nielsen (t.v) og Kenneth Mathisen (t.h) fra Borg Havn under testkjøring i simulatorsenteret til SINTEF i Trondheim. I bakgrunn ses sjødrone på vei inn til Nexans fabrikk i Halden.
Fremtidens logistikkmodell
Bruk av sjøgodsdroner, som elektriske autonome skip, representerer fremtidens transportform fordi de kombinerer bærekraft, effektivitet og teknologi på en unik måte. Eksempelvis kan en godsdroneløsning transportere last fra Borregaard direkte mellom havneterminalene i Sarpsborg og Fredrikstad uten behov for bemanning.
Ved å benytte eksisterende fartøysmodeller, som de Asko bruker mellom Moss og Horten, kan både utviklingskostnader og implementeringstid reduseres. Prosjektet er spesielt relevant for større industriaktører som Borregaard og Nordic Paper, samt flere mindre bedrifter i området. Et tett samarbeid med disse aktørene vil være avgjørende for å sikre nok godsvolum og prosjektets suksess.
I tillegg til de miljømessige fordelene med redusert utslipp av klimagasser, kan prosjektet bidra til å forlenge levetiden på både kommunale- fylkeskommunale og riksveier. Dette ved å redusere slitasjen på veiene og skyve nødvendige investeringer i veioppgradering ut i tid.
Innovasjon og bærekraft – Glomma som grønn logistikkorridor
I de kommende årene håper prosjektgruppa å kunne etablere Glomma som en grønn og effektiv logistikkorridor. Ved å utnytte elva kan tungt trafikkerte veier avlastes og miljøvennlige logistikkløsninger fremmes. På sikt er målet å etablere et autonomt logistikknettverk som knytter havnene i Oslofjorden sammen via sjøveien, og dermed styrke sjøtransportens rolle i den intermodale verdikjeden. Lykkes prosjektet kan det bli en referansemodell for tilsvarende initiativer i Norge og Europa.
– Sammen skaper vi et bærekraftig transportsystem som både gagner miljøet, og øker effektiviteten i hele verdikjeden sier Kenneth Mathisen, direktør for marked og terminallogistikk i Borg Havn.
Aktører i transportindustrien oppfordres til å bidra ved å utforske og investere i innovative transportløsninger. Sammen kan vi skape et mer bærekraftig transportsystem som ikke bare gagner miljøet, men også øker effektiviteten i hele verdikjeden.
Bilde: Kenneth Mathisen presenterte prosjektet på Sarpsborg konferansen i september 2024. (Foto: Sarpsborg Næringsforening/Trygve Sørli)
